Da er det bare to dager igjen foer jeg reiser tilbake til Hawaii.
For aa summere det hele opp: Oppholdet i Kambodsja har vaert hardt til tider - men samtidig givende, eksotisk, annerledes og absolutt verdt det.
De foerste tre ukene var vi i byen Siem Reap, som jeg allerede har beskrevet. Absolutt et verdig ferieformaal etter min mening! Deretter dro vi til Phnom Penh som ikke faar en like god attest fra min side. For all del; byen har sin sjarm, men soeppelet flyter over, fattigdommen er synligere og deler av byen lukter kloakk. Men byen har ogsaa noen flotte restauranter, gode kaffeer og eksotiske templer som er verdt aa besoeke!
De siste to ukene naa dro vi ut paa landsbygda der vi besoekte en provins som heter Kampong Cham. Vi stod der omtrent paa bar bakke uten jevnlig tilgang til internett, elektrisitet (de hadde en generator som gikk til (u)bestemte tider). Det var ogsaa heller daarlig tilgang til butikker foruten noen forfalne skur i naerheten der man kunne faa kjoept en og annen varm cola.
Bunnen var naadd da vi tilslutt faktisk spiste medbragt broed som naa var blitt muggent! Alle var moekkalei maten vi fikk servert (som stort sett var den samme hver dag tre ganger daglig) og derfor smakte faktisk ikke muggent broed med sjokoladepaalegg der og da saa altfor verst! Jobben vaar til daglig var aa laere bort engelsk, og paa dagtid jobbe paa rismarkene - noe som baade var tungt, slitsomt og ikke minst utrolig varmt siden man maatte jobbe i ettermiddagsheten.
Men tro det eller ei, oppholdet i Kampong Cham var paa noen maater faktisk det beste av de tre fasene. Der fikk man virkelig moett fattigdommen face to face. Vi var der bare i to uker og for mange var det mer enn nok. Men hva med de som faktisk bodde der til vanlig? Det var jo hele deres liv! De bodde jo i disse skurene, jobbet paa rismarkene 12 timer daglig og da hele livet! Vi fikk bare en smaksproeve paa dette, og det var nok for oss.
Det ble en tankevekker for mange.
Jeg gleder meg til aa reise tilbake til Hawaii naa. Der moeter jeg de andre fra de andre teamene, pluss min gode venn Haakon som faktisk har tatt turen og vil vente paa oss paa flyplassen i Honolulu naar jeg kommer. Blir rart aa se alt det gamle... og ikke minst blir det rart aa komme tilbake til Norge naar den tid etter hvert kommer!
Vi sees snart!
ps. Angaaende bilder igjen saa kommer de... men jeg har ikke eget kamera og det ser ikke ut til at noen av de andre her har faatt lastet opp sine ennaa... men taalmodighet er en dyd!
søndag 1. februar 2009
tirsdag 6. januar 2009
Kambodsja!
Godt nyttaar!
Vel en maaned er naa unnagjort og cirka en maaned er igjen av mitt opphold i Kambodsja. Jeg reiste hit uten de helt store forventningene... og sant skal sies saa merker man godt til fattigdommen og at dette er et utviklingsland. Soeppel flyter stort sett overalt og ikke alle lukter er like velkomne.
Dette til tross er Kambodsja saa langt faktisk noe over mine forventninger... seer man for seg slike land er det lett aa tenke at alt er slum. Slik er det naa faktisk ikke, og landet har absolutt sin sjarm! Folket her er utrolig vennlige, smilende, generelt hjelpsomme og hyggelige! Gaar du i gatene vil du nesten garantert hoere masse barn rope "hello" etter deg!
De foerste to ukene var vi i byen Siem Reap som ligger nord i landet. Noen dager etter vi landet i hovedstaden Phnom Penh dro vi dit paa en interessant seks timers lang busstur gjennom Kambodsjas landskap. Khmer-folket (eller kambodsjanere) er tydeligvis glad i karaoke, for det ble kjoert paa full guffe nesten sammenhengende i seks timer... om de ikke sendte TV-show som 0gsaa ofte endte med hoeylytt sang. Sikkert stas det om man er foedt og oppvekst Khmer, men for meg og de fleste andre... kunne nok klart meg foruten!
Byen Siem Reap vil jeg forresten absolutt anbefale som et fremtidig reisemaal. Den er temmelig turistifisert, i tillegg finner du tempelruinene Ankor Wat som i en og annen sjelden rangering av verdens underverk ofte er en het kandidat!
Tar du turen saa gaa for all del innom konditoriet "The Blue Pumpkin" som helt uten tvil ogsaa har verdens beste iskrem!
God tur!
Ps. beklager at jeg ikke har noe bilde for dette innlegget... har ikke faatt tilgang til noen, men de kommer senere!
Vel en maaned er naa unnagjort og cirka en maaned er igjen av mitt opphold i Kambodsja. Jeg reiste hit uten de helt store forventningene... og sant skal sies saa merker man godt til fattigdommen og at dette er et utviklingsland. Soeppel flyter stort sett overalt og ikke alle lukter er like velkomne.
Dette til tross er Kambodsja saa langt faktisk noe over mine forventninger... seer man for seg slike land er det lett aa tenke at alt er slum. Slik er det naa faktisk ikke, og landet har absolutt sin sjarm! Folket her er utrolig vennlige, smilende, generelt hjelpsomme og hyggelige! Gaar du i gatene vil du nesten garantert hoere masse barn rope "hello" etter deg!
De foerste to ukene var vi i byen Siem Reap som ligger nord i landet. Noen dager etter vi landet i hovedstaden Phnom Penh dro vi dit paa en interessant seks timers lang busstur gjennom Kambodsjas landskap. Khmer-folket (eller kambodsjanere) er tydeligvis glad i karaoke, for det ble kjoert paa full guffe nesten sammenhengende i seks timer... om de ikke sendte TV-show som 0gsaa ofte endte med hoeylytt sang. Sikkert stas det om man er foedt og oppvekst Khmer, men for meg og de fleste andre... kunne nok klart meg foruten!
Byen Siem Reap vil jeg forresten absolutt anbefale som et fremtidig reisemaal. Den er temmelig turistifisert, i tillegg finner du tempelruinene Ankor Wat som i en og annen sjelden rangering av verdens underverk ofte er en het kandidat!
Tar du turen saa gaa for all del innom konditoriet "The Blue Pumpkin" som helt uten tvil ogsaa har verdens beste iskrem!
God tur!
Ps. beklager at jeg ikke har noe bilde for dette innlegget... har ikke faatt tilgang til noen, men de kommer senere!
søndag 30. november 2008
Da drar jeg

Da er jeg på kaffebaren "Coffee Bean".. siste dag før jeg reiser til Kambodsja. Mitt opphold på Hawaii er slutt.
Til alle mine venner: Jeg vil være tilgjengelig på telefon som før. Det er derimot mer usikkert om jeg får særlig god tilgang til internett. Det skal visstnok være en del internettkafeer, men vi får se!
Om jeg får det, vil jeg nok få en anledning til å oppdatere bloggen min der også.
Gleder meg til å se alle mine venner i Norge igjen!
De to på bildet over blir også med til Kambodsja
Ps. Om du har tilgang til facebook kan du se dansevideoen som jeg tidligere annonserte ville bli lagt ut.
Se den under min profil og "mine videoer" og "Dance Party"
Vi snakkes snart! =)
onsdag 26. november 2008
Livet på Hawaii

Aloha igjen!
I skrivende stund er det nå fem dager igjen til jeg reiser videre til Kambodsja. Oppholdet på Hawaii, som har vart i to og en halv måned, går nå mot slutten.
Det vil være feil å si at livet på Hawaii til nå og fra dag én har vært et eneste langt eventyr i et fantastisk sydhavsparadis der alt bare er himmelsk vakkert. Det er vel slik de fleste nordmenn forestiller seg Hawaii. Jeg hadde nok litt høye forventninger når jeg så for meg at livet så og si ville være forandret fra dag én her nede.
Det har vært mange opp- og nedturer, og i perioder har jeg nærmest bare ville reise hjem.
Nok om det negative...
Men sett i etterkant så angrer jeg ikke på at jeg kom hit. Det var verdt hver eneste krone.
Det har vært lærerikt, begivenhetsrikt og oppbyggende. I etterkant kommer jeg til å se tilbake på dette oppholdet som noe av det beste jeg noen gang gjorde. Og jeg vil ha mange minner herfra jeg kommer til å se nostalgisk tilbake på.
Er vanskelig å utnevne et høydepunkt for oppholdet så langt - det er mange å ta av, men ingen som utmerker seg spesielt.
Vel i helga nå ble jeg kjent med en kar som heter Travis som til vanlig er stasjonert som kystvakt her på Oahu. Han eier også en egen bil, og vi dro derfor til "northshore" der strendene om mulig er enda vakrere og bølgene enda større. Der besøkte vi kanskje verdens kuleste strand. Bølgene brøt voldsomt mot stranden, og det hele "gikk ut på" å møte bølgene på en fornuftig måte.

Til venstre ser du et bilde fra den.
Nordkysten så jeg også for to uker siden da vi var på camping der. Oppholdet i Kona på "The Big Island" er også verdt å nevne, rett og slett fordi det var en variasjon oppe i det hele.
Og variasjon er nok stikkordet og hovedgrunnen til at jeg likevel vil betegne oppholdet her som et eventyr - de siste to månedene har vært to måneder jeg aldri får igjen, og som har vært så utrolig annerledes enn alt annet til nå i livet.
Skal prøve å få oppdatert denne bloggen også nå som jeg reiser til Kambodsja. Det skal visstnok være en del internettkafeer der nede.
Savner hjemlandet litt, og gleder meg smått til å komme hjem igjen. Savner også alle venner og familie! Blir rart når alt dette er over og jeg er tilbake i Kristiansand. Det vil bli som å se den helt på nytt, selv om alt er ved det gamle.
Vi snakkes!

Hilsen Eirik
mandag 20. oktober 2008
Kona-Week

Aloha!
Så er jeg tilbake i Manoa Valley på øya Oahu etter en uke på den store Hawaii-øya, "The Big Island" som også bare kalles Hawaii.
Vi besøkte der University of Nations - et svært universitet med cirka 1000 studenter. Det var absolutt verdt å se, men ellers er jeg glad jeg til daglig befinner meg her. Øya er fortsatt aktiv vulkansk og er dessuten forferdelig steinete, og da savner man plutselig strendene Waikiki og Ala Moana hjemme i gode gamle Honolulu.
Appropos det forresten... i går prøvde jeg for første gang å surfe. Forsøket var ikke helt vellykket. Jeg klarte riktignok å fange noen bølger, men de kastet meg også liksågodt av hele surfebrettet før jeg i det hele tatt hadde sjansen til å tenke på å reise meg opp på det. For det meste ble jeg bare liggende på magen og padle. Artig å prøve, og det blir nok ikke siste gang! Jeg lovte vennene mine hjemme at jeg skulle lære å surfe... og det har jeg fortsatt tenkt til!
For en ukes tid siden stod jeg forresten på skøyter! I en ishall selvsagt... i en by utenfor Honolulu. Jeg har vel ikke stått på skøyter siden jeg var 8-9 år, og jeg måtte faktisk til Hawaii av alle steder for å gjøre det igjen!
Det er mye annet å skrive... men ikke som jeg kommer på i farta. Overlater det til et senere innlegg.
mandag 29. september 2008
Hawaii-skjorter og hula-skjørt. An introduction to Hawaii

Først vil jeg beklage for alle at denne bloggen kom opp litt sent. Det har nå gått to uker her, selv om det føles som en evighet.
Akkurat nå sitter jeg på rommet mitt, og en venn av meg spiller "over the rainbow" (sangen er skrevet av en hawaiier) på ukulele.
Førsteinntrykket av Hawaii er strålende! Naturen er strålende, folkene er strålende og sola er selvsagt strålende. Fasilitetene kunne nok likevel vært litt bedre her, men det er okei.
Jeg har lovet alle at jeg skal lære å surfe mens jeg er her. Så langt har jeg ikke rukket det. Jeg har vært på strendene i Waikiki og Ala Moana i sentrum av Honolulu, men til nå har det stort sett vært sol og bading :-)
Hawaii har alltid det perfekte klimaet. Det er tropevarme, men det blåser alltid svalende vinder over landskapet her, noe som gjør temperaturen god og behagelig.
Samfunnet her er en miks av tre kulturer. Det er den polynesiske med hula-skjørt, blomsterkranser, hawaii-skjorter osv, men flertallet av befolkningen her er faktisk asiatisk. Det merkes også, arkitekturen her er veldig preget av asiatisk stil.
Den siste kulturen som skal nevnes er selvsagt den amerikanske. Honolulu (som har omtrent samme folketall som Oslo) er en typisk amerikansk storby med lange avstander, svære og moderne biler og skyskrapere. Her finner du McDonalds, Burger King, Wendy's, Taco Bell, cola-dispensere på stort sett hvert eneste gatehjørne - noe som gjør at mange folk her, som i USA ellers, er ganske feite.
English version:
It's been two weeks in here, even though it feels like an eternity. Right now a friend of mine is playing "over the rainbow" on ukulele.
My first impression of Hawaii is awesome! The nature is awesome, the people are awesome and the sun is awesome of course. The fascilities could have been better though, but it's okey.
I promised everbody that I would surf while being here. So far I haven't done that. I've been to the beaches in Waikiki and Ala Moane, but only for swimming and sunbathing.
Hawaii has the perfect climate. It is hot, but the winds chill you so the temperture is comfortable.
The society is basically a mix of three cultures. The polynesian we all know with hulas and hawaiian shirts. But the majority is actually asian populated, and the architecture is clearly affected by that.
Honolulu (which has about the same population as Oslo) is a typical american city with long distances, big and modern cars and skyscrapers. And here you find chains like McDonalds, Burger King, Wendy's, Taco bell, coke dispensers on every street corner - which makes a lot of people here, as in the USA elsewhere, overweight.
Abonner på:
Innlegg (Atom)