Snart ferdig

Da er det bare to dager igjen foer jeg reiser tilbake til Hawaii.
For aa summere det hele opp: Oppholdet i Kambodsja har vaert hardt til tider - men samtidig givende, eksotisk, annerledes og absolutt verdt det.

De foerste tre ukene var vi i byen Siem Reap, som jeg allerede har beskrevet. Absolutt et verdig ferieformaal etter min mening! Deretter dro vi til Phnom Penh som ikke faar en like god attest fra min side. For all del; byen har sin sjarm, men soeppelet flyter over, fattigdommen er synligere og deler av byen lukter kloakk. Men byen har ogsaa noen flotte restauranter, gode kaffeer og eksotiske templer som er verdt aa besoeke!

De siste to ukene naa dro vi ut paa landsbygda der vi besoekte en provins som heter Kampong Cham. Vi stod der omtrent paa bar bakke uten jevnlig tilgang til internett, elektrisitet (de hadde en generator som gikk til (u)bestemte tider). Det var ogsaa heller daarlig tilgang til butikker foruten noen forfalne skur i naerheten der man kunne faa kjoept en og annen varm cola.
Bunnen var naadd da vi tilslutt faktisk spiste medbragt broed som naa var blitt muggent! Alle var moekkalei maten vi fikk servert (som stort sett var den samme hver dag tre ganger daglig) og derfor smakte faktisk ikke muggent broed med sjokoladepaalegg der og da saa altfor verst! Jobben vaar til daglig var aa laere bort engelsk, og paa dagtid jobbe paa rismarkene - noe som baade var tungt, slitsomt og ikke minst utrolig varmt siden man maatte jobbe i ettermiddagsheten.

Men tro det eller ei, oppholdet i Kampong Cham var paa noen maater faktisk det beste av de tre fasene. Der fikk man virkelig moett fattigdommen face to face. Vi var der bare i to uker og for mange var det mer enn nok. Men hva med de som faktisk bodde der til vanlig? Det var jo hele deres liv! De bodde jo i disse skurene, jobbet paa rismarkene 12 timer daglig og da hele livet! Vi fikk bare en smaksproeve paa dette, og det var nok for oss.
Det ble en tankevekker for mange.

Jeg gleder meg til aa reise tilbake til Hawaii naa. Der moeter jeg de andre fra de andre teamene, pluss min gode venn Haakon som faktisk har tatt turen og vil vente paa oss paa flyplassen i Honolulu naar jeg kommer. Blir rart aa se alt det gamle... og ikke minst blir det rart aa komme tilbake til Norge naar den tid etter hvert kommer!
Vi sees snart!

ps. Angaaende bilder igjen saa kommer de... men jeg har ikke eget kamera og det ser ikke ut til at noen av de andre her har faatt lastet opp sine ennaa... men taalmodighet er en dyd!